Hvordan lærer jeg best?
En forutsetning for min læring er at jeg har et mål, eller
et læringsmål. Ser man på Dave (1970) sin taksonomi for
ferdighetsmål, så finner jeg motivasjon i å tilegne meg kunnskap fra nivå 3 og
oppover, altså innenfor spekteret presisjon, artikulere, naturalisere. Som
lærer vil man på et eller annet tidspunkt bli avslørt dersom man ikke befinner seg
innenfor et av disse nivåene. Det er ønskelig å til enhver tid ha nådd et nivå
av naturalisering i det fagstoffet man underviser i. Dette tror jeg fører til
en trygghet i undervisningssituasjoner som gjør en til en bedre lærer.
Meta – læring er et langsiktig prosjekt
(dessverre), hvor man nok må prøve og feile en del gjennom skolegang. Etter
hvert finner man at ulike arbeidsmetoder fungerer bedre for egen læring enn
andre. Man har mange fag å forholde seg til hvor man er mer interessert i noen
enn i andre. Like fullt må man på en eller annen måte komme seg gjennom det for
å oppfylle ønsket om fremtidig yrkesutøvelse. Her vil det nok variere om
læringen skjer som et resultat av en indre eller en ytre motivasjon.
Når man er ferdig utdannet og har en fast
jobb, så er nok den indre motivasjonen avgjørende for i hvilken grad man vil
lære seg nye ting. Ønsket om faglig oppdatering, det å være en god lærer og
ikke bli avslørt som kunnskapsmessig utdatert er viktige indre motivasjoner for
min egen del. I mitt fag er motivasjon for læring også knyttet til ønsket om å
kunne ivareta egen helse på en mest mulig effektiv måte – i så måte har
motivasjonen også et mer egosentrisk utgangspunkt.
På min arbeidsplass har vi gjennomført et
prosjekt med kollegaveiledning, hvor undertegnede har blitt observert i
undervisningssituasjon av rektor og en kollega på min egen seksjon. Denne økten
har vært utgangspunkt for en samtale hvor jeg selv skal vurdere min egen
undervisning samt få tilbakemeldinger fra både kollega og min overordnede. Det
å få andre fagpersoners vurdering av min yrkesutøvelse har vært nyttig for min
utvikling som pedagog. Denne kollegaveiledningen kan sammenlignes med punktet
«medstudentveiledning» under vurdering for læring; altså to personer med samme
faglige bakgrunn som gir hverandre tilbakemeldinger med læring som felles mål.
Ser man på Dunn og Dunns modell om
læringsstiler, så har jeg gjennom studiene prøvd og feilet meg frem til en egen
stil som man kan finne i denne skissen. Det finnes ulike stiler for ulike mål,
så her tar jeg utgangspunkt i et mål og en måte å jobbe på som de fleste
gjennom flere års skolegang er kjent med. Dette er en stil som gjør seg
gjeldende når jeg skal «pugge» fagsoff for å memorere dette til et fremlegg, en
tale eller en prøve/test.
1.
Miljømessig: Når det gjelder
det så må jeg ha musikk på ørene. Preferasjonen er klassisk musikk eller «The
Doors», det kan nevnes at ingen av delene er noe jeg hører på til vanlig.
2.
Følelsesmessig: Motivasjon er
en forutsetning – i forbindelse med dette fagstoffet har jeg en indre
motivasjon for å utvikle meg og en ytre motivasjon som går på å fullføre noe
jeg har meldt meg på. Det vil helt klart være en nedtur å stryke – både for min
egen selvtillits del og i forhold til arbeidsgiver som betaler for denne
ekstrautdanningen.
3.
Sosiologiske: Individuelt
4.
Jeg «pugger» best tidlig på
dagen og bare dersom jeg sørger for å få i meg god næring.
5.
Psykologiske: Her vil jeg si
at jeg ifølge denne skissen er reflekterende.