Å bygge et nettverk

”Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt, enn vi makter alene.”

 
Et digitalt nettverk er personlig, og derfor er det naturligvis slik at det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man bør gå frem for å bygge det – eller hvilke verktøy det bør bestå av.

Det finnes en hel rekke gode digitale verktøy, men erfaringsmessig kan det være en fordel å begynne med noen få for deretter å utvide antallet verktøy dersom dette er ønskelig. Mange kokker osv…

Når man skal velge seg ut verktøy, så er det viktig først og fremst å tenke over hvordan dette skal gi deg faglig utbytte og gjøre deg mer effektiv i ditt arbeid. I tillegg bør dette nettverket være av en slik natur at man også selv kan bidra aktivt i det og gi andre et utbytte, dette er et velfungerende nettverk avhengig av. Man høster som man sår.

Likevel finnes det noen verktøy man kan bruke som ikke nødvendigvis er avhengig av at man bidrar så aktivt selv. Twitter er et eksempel på dette. Her kan man følge organisasjoner og personer som gjør relevant stoff tilgjengelig uten å «kreve»at andre gjør det samme. På den andre siden er det nok slik disse organisasjonene eller personene kan bli demotivert dersom de ikke får noen form for feedback på det de «twittrer». Det som også er bra med Twitter er at når man følger personer og organisasjoner innenfor eget interessefelt, så vil ikke bare disse legge ut relevant stoff, men også anbefale andre kontoer man kan følge eller «retweete» relevante lenker eller utsagn fra andre kilder innenfor dette feltet. Slik vokser etter hvert dette nettverket. Man får altså hjelp fra andre til å utvide dette nettverket, og derfor synes jeg twitter er et godt sted å starte.

Et annet mye brukt og veldig enkelt verktøy er Youtube. Her kan man finne, laste opp og dele videoer om det meste man måtte ønske. Det er en enkel søkemotor her hvor man kan lete seg frem til videoer ved å skrive inn hva man søker, og man kan også få resultatene organisert etter relevans, popularitet og opplastingsdato.

Det man også kan gjøre er å finne lister over ulike digitale verktøy. Jane Hart har laget en meget god liste over ulike verktøy, der hun kort beskriver hvert av disse verktøyene. Her har man et stort utvalg, og det er opp til en selv hvilke verktøy en foretrekker. Et viktig kriterium i utvelgelsen av disse bør være at det kan brukes hensiktsmessig i forhold til eget arbeid og egen effektivitet.

Her er en link til denne listen, som for øvrig er laget med et godt verktøy:

http://www.slideshare.net/janehart/toptools2012

Når man eventuelt mestrer disse, så har jeg opplevd at verktøy som Dropbox, Prezi og Slideshare kan være nyttige.

Bruk tid på å finne verktøy som passer for deg. Å bygge et godt nettverk tar tid, men det er absolutt verdt det!

Tre problemstillinger

Problemstillinger som kan løses ved hjelp av mitt PLN – med både gamle og nye verktøy:

1.      Et vanlig problem som kroppsøvingslærer er å få effektivitet i undervisningsøktene uten at man må skrike seg hes eller bruke fløyte. Dette gjelder spesielt i økter hvor musikk er et viktig bidrag til elevenes trenings - og læringslyst. For å unngå å måtte løpe mellom stereoanlegg og elever ønsker jeg å lage musikkfiler med innlagte pauser. På denne måten vil musikken ikke bare være et viktig supplement til undervisningen, men også en viktig del av selve organiseringen, samtidig som jeg kan fokusere på elevenes løfteteknikk og innsats. Dette vil være til stor hjelp, da jeg først og fremst er en organisator av fysisk aktivitet.

 

 

 

2.     På skolen hvor jeg jobber har vi gått til innkjøp av utstyr til et basistrening – konsept som heter Basisball fra et firma ved navn «Back to start». Vi har kjøpt et klassesett med basisballer som vi har i idrettshallen hvor vi har kroppsøvingstimene. Denne treningen er basert på forskning – og kjente metoder som f.eks «4x4» - modellen (utholdenhetstrening) følges. Hver tredje måned lager en DJ som er tilknyttet firmaet nye lydfiler som er skreddersydd for disse treningsøktene. Det har tidligere vært et problem å få tak i disse filene når de kommer, da itslearning og mailsystemet vårt ikke lar oss laste opp så store filer som vedlegg. Etter å ha fått meg dropbox kontaktet jeg en av eierne av firmaet og nå har hun delt en mappe med meg hvor de nye filene blir lastet opp til enhver tid.

En annen problemstilling som kan løses ved hjelp av dropbox er i forhold til elevenes egentrening. Nytt av dette året i VG3 er at elevene kan få legge ved videoer hvor de utfører ulike teknikker og basistrening. Vi på kroppsøvingsseksjonen har kommet frem til at dette vil styrke vurderingsgrunnlaget vårt. Problemet i forhold til dette har vært at videofiler blir altfor store for at de kan legges ved mailer på itslearning eller leveres i oppgaver der, men med deling av mapper i dropbox har vi en løsning på dette problemet også! Elevene er allerede innført i dette geniale verktøyet!



 

 

 

 

3.      Problemstillinger av mer privat natur eller nysgjerrighet dekker jeg ofte ved hjelp av Twitter. Jeg er i overkant sportsinteressert, og hvis det er noe jeg har lært, så er det at medienes dekning av toppidrett til tider er mildt sagt tabloid. Derfor velger jeg å følge utøverne selv, slik at jeg får nyhetene rett fra dem selv. Spesielt når det gjelder treningsprogram rettet mot ulike idretter (dette bruker jeg også i yrket mitt), så er det mye bra informasjon å få fra utøverne selv der, de legger ut både videoer og bilder som viser treningsprogrammene de jobber med. Når det gjelder det mer private så er jeg stor tilhenger av fotball. I tilknytning til kampene så blir det ofte spekulert i ulike skader i avisene. Da synes jeg det er ok å følge ulike spilleres twitter, da de ofte bekrefter eller avkrefter rykter rundt dette der.

Jeg er også interessert i en del atypiske sporter i norsk målestokk, og i og med at norske medier ikke bruker spalteplass på disse idrettene er det veldig ok å følge utøvere og journalister tett på dem via Twitter. Til min samboers store frustrasjon bruker jeg nok gjennomsnittlig 1 time om dagen på Twitter.

Tre nye verktøy

Jeg er en svoren tilhenger og bruker av verktøy som youtube, twitter og prezi (for å nevne noen). Spesielt twitter har jeg et mildt sagt tett forhold til. Gjennom disse ulike verktøyene lærer jeg mye i forhold til yrket mitt – men ivaretar også mine private interesser.

Når jeg nå skal velge ut tre nye verktøy å bruke så må kriteriene være at det gir meg noe på det faglige og private plan.

Instagram:

Jeg har lenge vært utsatt for sosialt press når det gjelder å opprette en instagram – konto, noe jeg nå har gjort. I PLN – sammenheng kan Instagram brukes til å dele informasjon med andre i form av bilder. Jeg tenker at læringsutbyttet mitt her er begrenset og prisgitt hva mine venner vil dele med meg, men jeg får en slags innsikt i deler av deres hverdag gjennom dette verktøyet. I hvert fall den delen av hverdagen deres som de vil gi meg innsikt i. Jeg har ingen forventninger om at dette verktøyet skal gi meg noe særlig hverken faglig eller profesjonelt.

På wikipedia beskrives Instagram slik: «Instagram er et gratis foto-delingstjeneste og sosialt nettverk som ble lansert i oktober 2010. Tjenesten gjør det mulig for brukere å ta et bilde, legge til enkle effekter, og deretter dele det med andre Instagram-brukere som er koblet til på det sosiale nettverket.»

 

 

 

 



Mitt første bidrag til Instafæren!

 

Dropbox:

Dette verktøyet har jeg opplevd at kollegaer bruker, og har forstått det slik at de har funnet dette nyttig. Derfor har jeg vært nysgjerrig på hva det kan tilby lenge, og nå er jo en fin anledning til å sette meg inn i dette. Dette er et fildelingssystem som er skybasert, hvilket betyr at man kan lagre filer (bilder, dokumenter og andre filer) i sin egen dropbox, for så å dele dette slik at det er tilgjengelig fra ulike datamaskiner, mobiltelefoner, nettbrett m.m til enhver tid. Man trenger altså ikke å fotvile om man har glemt å lagre noe på dataen, så lenge man har lagret det på dropboxen sin. Man kan jobbe med en fil et sted og lagre den et stes, for deretter å åpne den og jobbe videre med den på en annen enhet og et helt annet sted. Dette er avhengig av at man husker å synkronisere etter endt arbeid.

Teknofil.no skriver følgende om dropbox: «De siste årene har skylagringstjenester vokst opp på utallige steder på nettet. Alle vil passe på filene dine, og alle lover deg alt fra masse lagringsplass, rask overføringshastighet og uanstrengt synkronisering på tvers av alle dingsene dine. Men selv om det finnes drøssevis av alternativer der ute, er det én tjeneste som har fortsatt skiller seg ut som én av de aller beste. En tjeneste som nesten dukker opp i ethvert teknologihode når man sier "skylagring". Vi snakker selvfølgelig om Dropbox.

 

 



Audacity:

Dette er et lydredigeringsprogram hvor man kan gjøre enkel klipping og liming mellom ulike lydspor. Man kan også bruke det som en ren båndopptaker dersom man vil lage en podcast eller lignende. I jobbsammenheng ser jeg for meg at dette kan være et nyttig verktøy, spesielt i kroppsøvingsfaget, da jeg kan lage musikkfiler som er tilpasset aktivitetens lengde. For eksempel kan jeg ha arbeidsperioder på to minutter med musikk som appellerer til høy intensitet, for deretter å bli etterfulgt av et halvt minutt med rolig musikk som indikerer pause. Vekk med fløyten (noe jeg aldri har brukt) og inn med musikken!

På wikipedia står det: «Audacity er et lydredigeringsprogram som kan brukes på operativsystemene GNU/Linux/UNIX, Mac OS 9/OS X og Microsoft Windows. Audacity er fri programvare og er tilgjengelig under GNU General Public License.»