Øving 3 - Varig utbytte?

Jeg er lærer i kroppsøving på Videregående Skole. Det som skiller faget her fra slik det har vært tidligere (grunnskole)er at det også er en del teori i faget alle de tre årene. De to første årene lærer elevene om ulike emner (som for eksempel styrketrening, utholdenhetstrening, helse og livsstil, treningsplanlegging m.m) slik at de har det teoretiske grunnlaget som skal til for å gjøre det best mulig i forhold til de eksisterende kompetansemålene i VG3. I VG1 har elevene prøver, mens de i VG2 i tillegg har prosjekter i egentrening og helse og livsstil som er like de vurderingssituasjonene som de skal delta i i VG3 (da selvfølgelig på en mindre omfattende måte).

Jeg har over lengre tid vært av den oppfatning at mange av vurderingssituasjonene i faget mitt kan gjøres på en mer spennende måte og med høyere grad av kvalitetssikring, både mellom faglærer og elever men også innbyrdes mellom elever.

Før jeg kommer til selve undervisningsopplegget vil jeg redegjøre for de gjeldende kompetansemålene i kroppsøving på VG3:

Kompetansemål etter Vg3

Idrettsaktivitet

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• vise kunnskapar og ulike ferdigheiter i idrett, dans og andre rørsleaktivitetar gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spel
• vurdere eigen kompetanse og korleis ein kan utvikle seg vidare i idrett, dans eller andre rørsleaktivitetar
• drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar, trening og spel

Friluftsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• planleggje og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måtar å orientere seg på

 

Trening og livsstil

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening
• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven
• gjere greie for samanhengar mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det inneber å ta ansvar for eiga helse

 

Når det gjelder selve undervisningsopplegget så blir det mye likt det som vi har fulgt gjennom dette faget. Det er ikke for å velge en enkel utvei (jeg kopierer jo tross alt en god del her), men fordi jeg ser en del heldige virkninger av å jobbe på denne måten som jeg også har stor tro på at elevene vil se. Dette har først og fremst med gjennomsiktighet å gjøre. Jeg vil som faglærer få et bedre innblikk i elevenes arbeidsvaner og de vil gjennom vurderinger og tilbakemeldinger få innsikt i hvordan de vurderes i forhold til de ulike kompetansemålene. Dette har lenge vært et tankekors for meg som faglærer: hvordan skal man gi elever som ikke gjør det så bra på en innlevering et ordentlig innblikk i hvordan en god innlevering ser ut? Hvordan skal «Pål» få den nødvendige innsikten for å gjøre det like godt som «Kari»? Elevene får tilbakemeldinger både skriftlig og muntlig, men det er ikke alltid så lett for dem å skjønne akkurat hva jeg som faglærer ser etter. Gjennom å ha innleveringer på en blogg så vil elevene kunne lese hverandres innlegg og dermed orientere seg om hverandres arbeidsmåter og produkter. Det vil komme mer begrunnelser for å jobbe på denne måten senere, men dette er altså bakgrunnen.

Helt i starten av undervisningsåret vil elevene måtte bruke tid på å lage sin egen fagblogg og utvikle sitt eget PLN. Disse elevene har brukt datamaskiner og internett store deler av livet sitt, så det er naturlig å anta at deres PLN allerede består av en del nyttige hjelpemidler som kan brukes i en blogg. Dette handler gjerne i større grad om en bevisstgjøringsprosess, altså at elevene selv reflekterer rundt hva et PLN er og hvordan man kan bruke dette og selv bidra. Elevene vil altså lære å lage blogg, og jeg som faglærer vil presentere en del ulike verktøy som er relevante i forhold til de ulike innleveringene og arbeidsmetodene i faget. Her tar jeg nok utgangspunkt i denne listen som er laget av Jane Hart: http://www.slideshare.net/janehart/toptools2012. Her er mange gode verktøy samlet, og elevene skal selvfølgelig få stor grad av valgfrihet også.

Innen høstferien skal elevene lage to blogginnlegg som dekker kompetansemål to og tre under emnet «idrettsaktivitet». Første blogginnlegg skal da være et direkte svar på kompetansemål to og i denne forbindelse vil jeg lage en teoretisk mappe som kan gi dem noen gode tips om dette. I idrett er det vanlig å jobbe med en kapasitetsanalyse og arbeidskravsanalyse (http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/treningsplanlegging/fagartikler/Om_planlegging/page1135.html) og denne terminologien kan også brukes av oss. Her skal det nevnes at jeg etter samtale med kollegaer og personer fra Olympiatoppen muligens vil bruke en annen terminologi enn arbeidskravs – og kapasitetsanalyse, da enkelte av dem mener at denne typen begrepsbruk kan demotivere eller «skremme» elevene i noen grad. Likevel vil innholdet i en slik egenvurdering og vurdering av fagets krav være mye det samme.

Fair Play er meget viktig i idrett og kroppsøvingsfaget, og eleven skal også levere et blogginnlegg hvor de svarer på kompetansemål to, altså hvordan deres utøvelse av fair play påvirker andre i aktivitet. Her vil jeg i tillegg at de skal definere hva de selv mener fair play er, og gi minst tre eksempler på dette fra idrett som de enten har opplevd selv eller fra toppidrett som de har observert. Dette skal suppleres med bilder eller video. Om elevene vil levere dette som et rent blogginnlegg eller ved hjelp av for eksempel prezi er opp til dem selv, men de skal både fortelle om og illustrere gode eksempler på fair play med bilder eller video.

Disse innleveringene passer tidlig i undervisningsåret, da elevene blir bevisst på egen kapasitet i forhold til arbeidskrav i faget og også blir bevisst på hvor viktig fair play er i både undervisning og vurderings – sammenheng. Tanken er at dette gjør at de som har gode ferdigheter i faget blir mer inkluderende og husker å involvere de som ikke nødvendigvis har like gode ferdigheter. Dette har historisk sett vært en problemstilling i kroppsøvingsfaget. Målet er at dette skal føre til mer trivsel og læring for alle.

I løpet av året skal elevene også lage et blogginnlegg som omhandler friluftsliv. Dette vil i utgangspunktet bli et prosjekt som elevene skal gjennomføre på fritiden i grupper. Gruppen må skrive en felles rapport hvor den redegjør for planleggingen og gjennomføringen av turen samt vurderer turopplegget. Det er viktig at elevene gjør rede for hvordan de brukte kart og kompass aktivt på turen og i tillegg viser til alternative måter å orientere seg på. Turen skal dokumenteres med et blogginnlegg, men også bilder og video. På denne videoen skal de forklare hvordan de bruker kart og kompass. Prosjektet med bilder skal også leveres som et visuelt produkt, og her kan elevene for eksempel bruke prezi, slideshare eller andre verktøy som de vil bli presentert for i begynnelsen av året. I etterkant av dette opplegget vil faglærer la elevene forklare kart og kompassbruk hver for seg. Grunnet lokale værforhold i Bergen ser jeg for meg at innleveringsfristen på dette blogginnlegget vil være enten innen oktober på høsten eller i mai på vårsemesteret. Elevene vil bli vurdert etter disse vurderingskriteriene:

Friluftsliv
Kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
planlegge, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel	Lavt nivå: 2	·         planlegge en enkel tur og gjennomføre den trygt  med enkel bruk av kart og kompass. ·         kunne beskrive hvordan det gikk.
	Middels nivå: 3-4	·         planlegge en avansert tur hvor bruk av kart og kompass er nødvendig til en viss grad. det er tatt hensyn til egen form/vær og føreforhold. ·         vise til alternative måter å orientere seg på ·         gjennomføre opplegget og evaluere med god standard i etterkant.
	Høgt nivå: 5-6	·         planlegge en avansert tur hvor det er tatt hensyn til egen form/vær og føreforhold. ·         ta med utstyr tilpasset oppholdet og kunne begrunne valget. ·         kunne bruke kart og kompass på et høyt nivå. ·         vise til alternative måter å orientere seg på ·         gjennomføre og evaluere med høy standard i etterkant.

 

Når det gjelder kompetansemålene under «trening og livsstil» så blir disse dekket både praktisk og skriftlig. Dette gjøres gjennom at vi gjennomfører to store egentreningsprosjekter, ett i hver termin. På høsten er temaet grunntrening og på våren jobber vi med ferdigheter i en idrett. Egentreningene gjennomføres i tre undervisningsuker på rad hvor elevene selv skal møte med et individuelt treningsprogram som de gjennomfører. En uke etter at egentreningsperioden er over skal alle tre egentreningsprogrammene leveres som blogginnlegg. Det er slik at vi grunnet rammefaktorer (lite utstyr og plass) gir elevene mulighet til å trene andre steder i den midterste av øktene, og ved å ha innleveringen som et blogginnlegg kan elevene laste opp bilder og video av denne treningen som øker faglærers innsikt og evne til å vurdere denne økten. I tillegg vil det fungere som ren dokumentasjon på at denne økten er gjennomført. Itslearning, som er den plattformen vi tradisjonelt har brukt til innlevering, har relativt store begrensninger her når det gjelder filstørrelse. Elevene vil her bli vurdert i forhold til de gjeldende kompetansemålene som er presentert i innledningen over under «idrettsaktivitet» og «trening og livsstil».

I tillegg til dette skal elevene skrive to blogginnlegg med ulik vinkling (ett i hvert semester tilknyttet egentreningen) hvor de drøfter de negative (1.termin) og positive (2.termin) sidene ved trening. Det er mange velkjente positive effekter av å ha en aktiv livsstil, men det er også en del negative ting som kan knyttes opp mot trening.

Tanken er altså at den teoretiske delen av faget skal fungere som en faglig blogg istedenfor en rekke uavhengige oppgaver. Forhåpentligvis vil det at dette er et produkt som ligger ute og er synlig for andre gi elevene et ekstra insentiv til å sørge for at arbeidet blir gjort skikkelig. I tillegg får elevene et synlig resultat av skoleårets arbeid, som elever de neste årene kan bruke som eksempler og til inspirasjon når de begynner sitt arbeid. Elevene får som sagt også innsikt i hverandres blogger og kan dermed orientere seg selv i forhold til andres arbeid i forbindelse med egenvurdering, som er viktig på videregående skole. Jeg som faglærer kan ved hjelp av kommentarfelt gi elevene faglige tilbakemeldinger og vekstpunkt (ting som kan forbedres). På denne måten jobber vi kontinuerlig med dette produktet som forhåpentligvis vil være i stadig forbedring. Dette bygger på «læringsteorien om konstruktivisme, som innebærer at læring skjer gjennom aktivitet (Piaget, 1896-8; Dewey, 1859-1952 og Vygotsky, 1896-1934). Man mener her at barn (kan overføres til unge voksne som mine elever er) lærer best når de er aktivt engasjert i å lage noe konkret som kan vises fram og beundres», noe de forskjellige bestanddelene av denne bloggen og bloggen i seg selv vil være.

Elevene vil også bli oppfordret til å gi hverandre faglige tilbakemeldinger og stille hverandre spørsmål, men dette MÅ da gjøres med signatur (altså ikke anonymt) og det skal utelukkende handle om fag. Det man kan gjøre for at alle skal få kommentarer på sine innlegg, er at man ved en eller flere anledninger i løpet av året har en trekning hvor alle trekker en annen elev i klassen som de må gi kommentarer til. «I et sosialkonstruktivistisk læringssyn utvikles læringen best ved at den skjer i en sosial sammenheng og at studentene jobber sammen om å utvikle kunnskapen.»

Mange elever uttrykker reservasjon mot å bruke itslearning aktivt spesielt etter skoletid. De bruker internett mye, men det er en slags «dørstokkmil» for elevene å logge seg inn her. Dette handler også derfor i stor grad om ønsket om å møte elevene «der de er». Man vet at elevers bruk av sosiale medier har eksplodert. I 2003 brukte 8 % av barn i 5-6 årsalderen IKT, i 2008 var tallet på 20 %. (Trygg Bruk undersøkelsen 2008) Undersøkelser viser at 96 % av alle 16 – 19 åringer (min eksakte målgruppe) bruker internett daglig.

«PISA-undersøkelsene har vist at elever mellom 16 – 19 år i 2008 bruker IKT og sosiale medier svært intenst og at så å si samtlige er på nett, det vi si at de er høgt motivert for å bruke teknologien i dagliglivet. Det er derfor grunn til å tro at bruk av teknologi i seg selv ikke er en barriere. PLN gir muligheter for å ta i bruk de samme mekanismene for samhandling i en faglig kontekst. Antagelig er det grunn til å tro at teknologibruk både er motiverende i seg selv, fordi det viser at undervisningen er moderne, men også fordi den letter arbeidet for elevene med å oppnå gode faglige resultat ved hjelp av samarbeid med andre i et nettverk.»

«Dersom man skal lykkes med en sosialkonstruktivisktisk læringsmodell er det viktig at bruken av PLN integreres som en del av faget og ikke kommer som et tillegg der læreren «ser på» at elevene bruker nettet som konsumenter.» Dette vil jeg altså sørge for ved å bruke noe av undervisningstiden på dette i begynnelsen av skoleåret. «Læreren må ha egen¬kompetanse og et eget nettverk som gir autoritet og trygghet i forhold til studentene. Dette innebærer imidlertid ikke at læreren må kunne alt om bruken av internett, ulike verktøy etc for i det hele tatt å komme i gang.» Jeg vil bruke den kompetansen jeg har opparbeidet meg gjennom jobb, fritid og dette studiet til å introdusere elevene for verktøy som jeg har funnet nyttige og som derfor er sentrale deler av mitt PLN. Her vil de innføres i å lage blogg, slideshare, prezi, bruk av dropbox og andre verktøy på listen til Jane Hart (nevnt tidligere). «Elevene vil da (forhåpentligvis) anerkjenne min kompetanse i bruken av nettet på samme måte som de anerkjenner min faglige kompetanse.»

Optimalt sett er det jo slik at elevene etter hvert ser at de vil ha utbytte av å delta aktivt i hverandres blogger, og at de får en mestringsfølelse av å skape denne bloggen. De vil ideelt sett glede seg over å kunne lage gode innlegg som andre leser og gir tilbakemeldinger på og forbedrer. Min erfaring som lærer tilsier dog at elevene har ulik grad av motivasjon for faget, og det er viktig at elevene derfor også har en ytre motivasjon for å følge opp bloggen. Det er også ønskelig at elevene i tillegg til de blogginnleggene som er nevnt over elevene skal bidra med innlegg og dele fagrelaterte saker med hverandre. Derfor vil jeg premiere relevante innlegg og kommentarer med poeng som vil ha betydning for deres totalvurdering i faget. Dette vil forhåpentligvis gi elevene en ytre motivasjon for å følge opp bloggen sin aktivt. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at innsats er et viktig vurderingsbegrep i kroppsøving, og det er klart at jevnlig oppdatering av bloggen samt tilbakemeldinger til andre er en indikator for god innsats. Innsats er altså ikke utelukkende et begrep som dekker den fysiske innsatsen i hver enkel undervisningstime.

Jeg har forhørt meg litt rundt med mine nåværende elever på VG3 om hva de tenker om dette som undervisningsopplegg. Selv om de påpeker den åpenbare følelsen av at det er rart at andre elever skal få se deres innleveringer, så ser de også de positive sidene som trekker frem her. Det blir spennende å se hvordan dette fungerer neste år. Forhåpentligvis vil elevene få et økt faglig utbytte og føle at det å skape noe i dette faget ikke bare handler om fysiske prestasjoner, og se nytten av å få kunnskap nok til å være i stand til å ta vare på egen helse i et livslangt perspektiv.

 

Å bygge et nettverk

”Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt, enn vi makter alene.”

 
Et digitalt nettverk er personlig, og derfor er det naturligvis slik at det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man bør gå frem for å bygge det – eller hvilke verktøy det bør bestå av.

Det finnes en hel rekke gode digitale verktøy, men erfaringsmessig kan det være en fordel å begynne med noen få for deretter å utvide antallet verktøy dersom dette er ønskelig. Mange kokker osv…

Når man skal velge seg ut verktøy, så er det viktig først og fremst å tenke over hvordan dette skal gi deg faglig utbytte og gjøre deg mer effektiv i ditt arbeid. I tillegg bør dette nettverket være av en slik natur at man også selv kan bidra aktivt i det og gi andre et utbytte, dette er et velfungerende nettverk avhengig av. Man høster som man sår.

Likevel finnes det noen verktøy man kan bruke som ikke nødvendigvis er avhengig av at man bidrar så aktivt selv. Twitter er et eksempel på dette. Her kan man følge organisasjoner og personer som gjør relevant stoff tilgjengelig uten å «kreve»at andre gjør det samme. På den andre siden er det nok slik disse organisasjonene eller personene kan bli demotivert dersom de ikke får noen form for feedback på det de «twittrer». Det som også er bra med Twitter er at når man følger personer og organisasjoner innenfor eget interessefelt, så vil ikke bare disse legge ut relevant stoff, men også anbefale andre kontoer man kan følge eller «retweete» relevante lenker eller utsagn fra andre kilder innenfor dette feltet. Slik vokser etter hvert dette nettverket. Man får altså hjelp fra andre til å utvide dette nettverket, og derfor synes jeg twitter er et godt sted å starte.

Et annet mye brukt og veldig enkelt verktøy er Youtube. Her kan man finne, laste opp og dele videoer om det meste man måtte ønske. Det er en enkel søkemotor her hvor man kan lete seg frem til videoer ved å skrive inn hva man søker, og man kan også få resultatene organisert etter relevans, popularitet og opplastingsdato.

Det man også kan gjøre er å finne lister over ulike digitale verktøy. Jane Hart har laget en meget god liste over ulike verktøy, der hun kort beskriver hvert av disse verktøyene. Her har man et stort utvalg, og det er opp til en selv hvilke verktøy en foretrekker. Et viktig kriterium i utvelgelsen av disse bør være at det kan brukes hensiktsmessig i forhold til eget arbeid og egen effektivitet.

Her er en link til denne listen, som for øvrig er laget med et godt verktøy:

http://www.slideshare.net/janehart/toptools2012

Når man eventuelt mestrer disse, så har jeg opplevd at verktøy som Dropbox, Prezi og Slideshare kan være nyttige.

Bruk tid på å finne verktøy som passer for deg. Å bygge et godt nettverk tar tid, men det er absolutt verdt det!

Tre problemstillinger

Problemstillinger som kan løses ved hjelp av mitt PLN – med både gamle og nye verktøy:

1.      Et vanlig problem som kroppsøvingslærer er å få effektivitet i undervisningsøktene uten at man må skrike seg hes eller bruke fløyte. Dette gjelder spesielt i økter hvor musikk er et viktig bidrag til elevenes trenings - og læringslyst. For å unngå å måtte løpe mellom stereoanlegg og elever ønsker jeg å lage musikkfiler med innlagte pauser. På denne måten vil musikken ikke bare være et viktig supplement til undervisningen, men også en viktig del av selve organiseringen, samtidig som jeg kan fokusere på elevenes løfteteknikk og innsats. Dette vil være til stor hjelp, da jeg først og fremst er en organisator av fysisk aktivitet.

 

 

 

2.     På skolen hvor jeg jobber har vi gått til innkjøp av utstyr til et basistrening – konsept som heter Basisball fra et firma ved navn «Back to start». Vi har kjøpt et klassesett med basisballer som vi har i idrettshallen hvor vi har kroppsøvingstimene. Denne treningen er basert på forskning – og kjente metoder som f.eks «4x4» - modellen (utholdenhetstrening) følges. Hver tredje måned lager en DJ som er tilknyttet firmaet nye lydfiler som er skreddersydd for disse treningsøktene. Det har tidligere vært et problem å få tak i disse filene når de kommer, da itslearning og mailsystemet vårt ikke lar oss laste opp så store filer som vedlegg. Etter å ha fått meg dropbox kontaktet jeg en av eierne av firmaet og nå har hun delt en mappe med meg hvor de nye filene blir lastet opp til enhver tid.

En annen problemstilling som kan løses ved hjelp av dropbox er i forhold til elevenes egentrening. Nytt av dette året i VG3 er at elevene kan få legge ved videoer hvor de utfører ulike teknikker og basistrening. Vi på kroppsøvingsseksjonen har kommet frem til at dette vil styrke vurderingsgrunnlaget vårt. Problemet i forhold til dette har vært at videofiler blir altfor store for at de kan legges ved mailer på itslearning eller leveres i oppgaver der, men med deling av mapper i dropbox har vi en løsning på dette problemet også! Elevene er allerede innført i dette geniale verktøyet!



 

 

 

 

3.      Problemstillinger av mer privat natur eller nysgjerrighet dekker jeg ofte ved hjelp av Twitter. Jeg er i overkant sportsinteressert, og hvis det er noe jeg har lært, så er det at medienes dekning av toppidrett til tider er mildt sagt tabloid. Derfor velger jeg å følge utøverne selv, slik at jeg får nyhetene rett fra dem selv. Spesielt når det gjelder treningsprogram rettet mot ulike idretter (dette bruker jeg også i yrket mitt), så er det mye bra informasjon å få fra utøverne selv der, de legger ut både videoer og bilder som viser treningsprogrammene de jobber med. Når det gjelder det mer private så er jeg stor tilhenger av fotball. I tilknytning til kampene så blir det ofte spekulert i ulike skader i avisene. Da synes jeg det er ok å følge ulike spilleres twitter, da de ofte bekrefter eller avkrefter rykter rundt dette der.

Jeg er også interessert i en del atypiske sporter i norsk målestokk, og i og med at norske medier ikke bruker spalteplass på disse idrettene er det veldig ok å følge utøvere og journalister tett på dem via Twitter. Til min samboers store frustrasjon bruker jeg nok gjennomsnittlig 1 time om dagen på Twitter.

Tre nye verktøy

Jeg er en svoren tilhenger og bruker av verktøy som youtube, twitter og prezi (for å nevne noen). Spesielt twitter har jeg et mildt sagt tett forhold til. Gjennom disse ulike verktøyene lærer jeg mye i forhold til yrket mitt – men ivaretar også mine private interesser.

Når jeg nå skal velge ut tre nye verktøy å bruke så må kriteriene være at det gir meg noe på det faglige og private plan.

Instagram:

Jeg har lenge vært utsatt for sosialt press når det gjelder å opprette en instagram – konto, noe jeg nå har gjort. I PLN – sammenheng kan Instagram brukes til å dele informasjon med andre i form av bilder. Jeg tenker at læringsutbyttet mitt her er begrenset og prisgitt hva mine venner vil dele med meg, men jeg får en slags innsikt i deler av deres hverdag gjennom dette verktøyet. I hvert fall den delen av hverdagen deres som de vil gi meg innsikt i. Jeg har ingen forventninger om at dette verktøyet skal gi meg noe særlig hverken faglig eller profesjonelt.

På wikipedia beskrives Instagram slik: «Instagram er et gratis foto-delingstjeneste og sosialt nettverk som ble lansert i oktober 2010. Tjenesten gjør det mulig for brukere å ta et bilde, legge til enkle effekter, og deretter dele det med andre Instagram-brukere som er koblet til på det sosiale nettverket.»

 

 

 

 



Mitt første bidrag til Instafæren!

 

Dropbox:

Dette verktøyet har jeg opplevd at kollegaer bruker, og har forstått det slik at de har funnet dette nyttig. Derfor har jeg vært nysgjerrig på hva det kan tilby lenge, og nå er jo en fin anledning til å sette meg inn i dette. Dette er et fildelingssystem som er skybasert, hvilket betyr at man kan lagre filer (bilder, dokumenter og andre filer) i sin egen dropbox, for så å dele dette slik at det er tilgjengelig fra ulike datamaskiner, mobiltelefoner, nettbrett m.m til enhver tid. Man trenger altså ikke å fotvile om man har glemt å lagre noe på dataen, så lenge man har lagret det på dropboxen sin. Man kan jobbe med en fil et sted og lagre den et stes, for deretter å åpne den og jobbe videre med den på en annen enhet og et helt annet sted. Dette er avhengig av at man husker å synkronisere etter endt arbeid.

Teknofil.no skriver følgende om dropbox: «De siste årene har skylagringstjenester vokst opp på utallige steder på nettet. Alle vil passe på filene dine, og alle lover deg alt fra masse lagringsplass, rask overføringshastighet og uanstrengt synkronisering på tvers av alle dingsene dine. Men selv om det finnes drøssevis av alternativer der ute, er det én tjeneste som har fortsatt skiller seg ut som én av de aller beste. En tjeneste som nesten dukker opp i ethvert teknologihode når man sier "skylagring". Vi snakker selvfølgelig om Dropbox.

 

 



Audacity:

Dette er et lydredigeringsprogram hvor man kan gjøre enkel klipping og liming mellom ulike lydspor. Man kan også bruke det som en ren båndopptaker dersom man vil lage en podcast eller lignende. I jobbsammenheng ser jeg for meg at dette kan være et nyttig verktøy, spesielt i kroppsøvingsfaget, da jeg kan lage musikkfiler som er tilpasset aktivitetens lengde. For eksempel kan jeg ha arbeidsperioder på to minutter med musikk som appellerer til høy intensitet, for deretter å bli etterfulgt av et halvt minutt med rolig musikk som indikerer pause. Vekk med fløyten (noe jeg aldri har brukt) og inn med musikken!

På wikipedia står det: «Audacity er et lydredigeringsprogram som kan brukes på operativsystemene GNU/Linux/UNIX, Mac OS 9/OS X og Microsoft Windows. Audacity er fri programvare og er tilgjengelig under GNU General Public License.»

 

 

 

 

 

 

Hvordan lærer jeg best?

En forutsetning for min læring er at jeg har et mål, eller et læringsmål. Ser man på Dave (1970) sin taksonomi for ferdighetsmål, så finner jeg motivasjon i å tilegne meg kunnskap fra nivå 3 og oppover, altså innenfor spekteret presisjon, artikulere, naturalisere. Som lærer vil man på et eller annet tidspunkt bli avslørt dersom man ikke befinner seg innenfor et av disse nivåene. Det er ønskelig å til enhver tid ha nådd et nivå av naturalisering i det fagstoffet man underviser i. Dette tror jeg fører til en trygghet i undervisningssituasjoner som gjør en til en bedre lærer.

Meta – læring er et langsiktig prosjekt (dessverre), hvor man nok må prøve og feile en del gjennom skolegang. Etter hvert finner man at ulike arbeidsmetoder fungerer bedre for egen læring enn andre. Man har mange fag å forholde seg til hvor man er mer interessert i noen enn i andre. Like fullt må man på en eller annen måte komme seg gjennom det for å oppfylle ønsket om fremtidig yrkesutøvelse. Her vil det nok variere om læringen skjer som et resultat av en indre eller en ytre motivasjon.

Når man er ferdig utdannet og har en fast jobb, så er nok den indre motivasjonen avgjørende for i hvilken grad man vil lære seg nye ting. Ønsket om faglig oppdatering, det å være en god lærer og ikke bli avslørt som kunnskapsmessig utdatert er viktige indre motivasjoner for min egen del. I mitt fag er motivasjon for læring også knyttet til ønsket om å kunne ivareta egen helse på en mest mulig effektiv måte – i så måte har motivasjonen også et mer egosentrisk utgangspunkt.

På min arbeidsplass har vi gjennomført et prosjekt med kollegaveiledning, hvor undertegnede har blitt observert i undervisningssituasjon av rektor og en kollega på min egen seksjon. Denne økten har vært utgangspunkt for en samtale hvor jeg selv skal vurdere min egen undervisning samt få tilbakemeldinger fra både kollega og min overordnede. Det å få andre fagpersoners vurdering av min yrkesutøvelse har vært nyttig for min utvikling som pedagog. Denne kollegaveiledningen kan sammenlignes med punktet «medstudentveiledning» under vurdering for læring; altså to personer med samme faglige bakgrunn som gir hverandre tilbakemeldinger med læring som felles mål.

Ser man på Dunn og Dunns modell om læringsstiler, så har jeg gjennom studiene prøvd og feilet meg frem til en egen stil som man kan finne i denne skissen. Det finnes ulike stiler for ulike mål, så her tar jeg utgangspunkt i et mål og en måte å jobbe på som de fleste gjennom flere års skolegang er kjent med. Dette er en stil som gjør seg gjeldende når jeg skal «pugge» fagsoff for å memorere dette til et fremlegg, en tale eller en prøve/test.

1.    Miljømessig: Når det gjelder det så må jeg ha musikk på ørene. Preferasjonen er klassisk musikk eller «The Doors», det kan nevnes at ingen av delene er noe jeg hører på til vanlig.

2.    Følelsesmessig: Motivasjon er en forutsetning – i forbindelse med dette fagstoffet har jeg en indre motivasjon for å utvikle meg og en ytre motivasjon som går på å fullføre noe jeg har meldt meg på. Det vil helt klart være en nedtur å stryke – både for min egen selvtillits del og i forhold til arbeidsgiver som betaler for denne ekstrautdanningen.

3.    Sosiologiske: Individuelt

4.    Jeg «pugger» best tidlig på dagen og bare dersom jeg sørger for å få i meg god næring.

5.    Psykologiske: Her vil jeg si at jeg ifølge denne skissen er reflekterende.

 

Dette er dog den måten jeg avsluttet min høyere utdanning med å pugge på, kanskje jeg underveis i denne ekstrautdanningen vil forandre på dette

PLN

"Personleg læringsnettverk, avkorta til PLN, er ei samling digitale ressurar og verktøy som blir samla og brukt av ein person for å fremje eiga læring og personleg utvikling"

Dette er Wikipedias definisjon av PLN, eller "Personlig læringsnettverk"

Mitt personlige læringsnettverk består en del forskjellige plattformer. I det daglige bruker jeg først og fremst itslearning til kommunikasjon med elever og kolleger. På itslearning har vi et eget fag for kroppsøvingsseksjonen, og det er kanskje her jeg opplever at mitt personlige læringsnettverk i størst grad befinner seg, dersom man skal knytte det opp mot definisjonen over. Her deler jeg og de andre lærerne på temaet mitt undervisningsideer og ressurser. Når vi finner relevant fagstoff på blogger, wikipedia, i aviser eller gjennom andre kanaler så deler vi dette. Ønsket om utvikling og oppdatert fagstoff er den grunnleggende tanken bak denne aktive delingen. Vi ønsker å bli bedre lærere.

Når det gjelder meg personlig, så bruker jeg twitter, blogger (fitnessbloggen o.l) og til dels facebook aktivt for å tilegne meg nye kunnskaper. Trening og fysisk aktivitet er etter mitt syn meget trendbasert, og derfor er det viktig å oppdatere seg i forhold til hva som til enhver tid er i vinden. Ikke fordi alle trender skal svelges rått, men for å tilegne seg kunnskap om de positive og negative sidene ved nye treningstrender.

Til teoriundervisning og kunnskapsformidling bruker jeg spesielt prezi aktivt. Selv om dette først og fremst er et skybasert presentasjonsprogram, så er det også mye kunnskaper å hente fordi andre lager presentasjoner om de samme emnene som en selv gjør, og en kan gå gjennom disse presentasjonene og finne definisjoner, grafer, teorier o.l. Prezi som verktøy faller definitivt innenfor definisjonen wikipedia har av PLN.

Vedlagt er et oversiktsbilde av noen av mine prezier: