Hvordan lærer jeg best?

En forutsetning for min læring er at jeg har et mål, eller et læringsmål. Ser man på Dave (1970) sin taksonomi for ferdighetsmål, så finner jeg motivasjon i å tilegne meg kunnskap fra nivå 3 og oppover, altså innenfor spekteret presisjon, artikulere, naturalisere. Som lærer vil man på et eller annet tidspunkt bli avslørt dersom man ikke befinner seg innenfor et av disse nivåene. Det er ønskelig å til enhver tid ha nådd et nivå av naturalisering i det fagstoffet man underviser i. Dette tror jeg fører til en trygghet i undervisningssituasjoner som gjør en til en bedre lærer.

Meta – læring er et langsiktig prosjekt (dessverre), hvor man nok må prøve og feile en del gjennom skolegang. Etter hvert finner man at ulike arbeidsmetoder fungerer bedre for egen læring enn andre. Man har mange fag å forholde seg til hvor man er mer interessert i noen enn i andre. Like fullt må man på en eller annen måte komme seg gjennom det for å oppfylle ønsket om fremtidig yrkesutøvelse. Her vil det nok variere om læringen skjer som et resultat av en indre eller en ytre motivasjon.

Når man er ferdig utdannet og har en fast jobb, så er nok den indre motivasjonen avgjørende for i hvilken grad man vil lære seg nye ting. Ønsket om faglig oppdatering, det å være en god lærer og ikke bli avslørt som kunnskapsmessig utdatert er viktige indre motivasjoner for min egen del. I mitt fag er motivasjon for læring også knyttet til ønsket om å kunne ivareta egen helse på en mest mulig effektiv måte – i så måte har motivasjonen også et mer egosentrisk utgangspunkt.

På min arbeidsplass har vi gjennomført et prosjekt med kollegaveiledning, hvor undertegnede har blitt observert i undervisningssituasjon av rektor og en kollega på min egen seksjon. Denne økten har vært utgangspunkt for en samtale hvor jeg selv skal vurdere min egen undervisning samt få tilbakemeldinger fra både kollega og min overordnede. Det å få andre fagpersoners vurdering av min yrkesutøvelse har vært nyttig for min utvikling som pedagog. Denne kollegaveiledningen kan sammenlignes med punktet «medstudentveiledning» under vurdering for læring; altså to personer med samme faglige bakgrunn som gir hverandre tilbakemeldinger med læring som felles mål.

Ser man på Dunn og Dunns modell om læringsstiler, så har jeg gjennom studiene prøvd og feilet meg frem til en egen stil som man kan finne i denne skissen. Det finnes ulike stiler for ulike mål, så her tar jeg utgangspunkt i et mål og en måte å jobbe på som de fleste gjennom flere års skolegang er kjent med. Dette er en stil som gjør seg gjeldende når jeg skal «pugge» fagsoff for å memorere dette til et fremlegg, en tale eller en prøve/test.

1.    Miljømessig: Når det gjelder det så må jeg ha musikk på ørene. Preferasjonen er klassisk musikk eller «The Doors», det kan nevnes at ingen av delene er noe jeg hører på til vanlig.

2.    Følelsesmessig: Motivasjon er en forutsetning – i forbindelse med dette fagstoffet har jeg en indre motivasjon for å utvikle meg og en ytre motivasjon som går på å fullføre noe jeg har meldt meg på. Det vil helt klart være en nedtur å stryke – både for min egen selvtillits del og i forhold til arbeidsgiver som betaler for denne ekstrautdanningen.

3.    Sosiologiske: Individuelt

4.    Jeg «pugger» best tidlig på dagen og bare dersom jeg sørger for å få i meg god næring.

5.    Psykologiske: Her vil jeg si at jeg ifølge denne skissen er reflekterende.

 

Dette er dog den måten jeg avsluttet min høyere utdanning med å pugge på, kanskje jeg underveis i denne ekstrautdanningen vil forandre på dette